Risotto Suprise!

”You want it to be smooth, creamy and oozy”

Jamie Oliver

Jeg er student. Studenter bruker ikke masse penger på mat, slik er det bare. Det finnes jo så mange andre ting å bruke penger på, som husleie, strøm og alkohol. Etter å ha levd på grovbrød, makaroni og egg en stund, begynner kroppen å skrike etter et skikkelig måltid. Min kjære leieboer er veggis, noe som medfører at klassikere som kjøttkaker og fiskeboller utgår som alternativer. Det var en utfordring å finne på billige og varierte veggis-måltider som verken inneholder pasta eller ovnsstekte grønnsaker (våre standardløsninger når vi lager middag, kan jo bli en smule lei etter en stund), helt til vi en dag satt henslengt i sofaen og smugleste i den nye kokeboken til Jamie Oliver, før den ble pakket pent inn i julepapir og gitt bort i julegave. Med et glimt av inspirasjon fikk en av oss en lysende idé: Risotto til middag.

Ettersom Jamie Oliver boken skulle være en julegave var det uaktuelt å ta den med inn på kjøkkenet. Den kunne jo fått matflekker eller noe. Dessuten innehold oppskriften ingredienser jeg overhode ikke hadde planer om å bruke penger på, som hvitvin. Alle vet jo at vin skal drikkes, ikke kokes. Dermed var tiden inne for litt freestyle coockin’! Tross alt er oppskrifter for pyser, og etter å ha sett ca 50 tv-kokker lage risotto på skjermen, sitter hoverpoenget inne. Dette var begynnelsen på en ny tradisjon: Risotto Suprise Night!

Min første risotto var med sjampinjong, enkelt og grei. Den ble sinnsykt god! Men sopp er jo ikke akkurat superspennende, så når tiden var inne for en ny risottomiddag, ble det en litt mer avansert versjon; risotto med ricottaost og spinat. Igjen svært vellykket!

Så kom tidspunktet vi hadde fryktet, kokeboken var ikke lenger i vår besittelse. Vi kunne nå ikke ty til Jamie for inspirasjon, men ble tvunget til å dikte opp våre egne risottoer (hvis det er det korrekte norske ordet for risotto i flertall...). Etter dette er det hvertfall ingen som kan beskylde oss for manglende kreativitet!

Hjemme hos oss en typisk Risotto Suprise Night:

Jeg mottar/sender en SMS: ”Ska me ha risotto til middag igjen? ”. Er svaret ok, blir dermed spørsmålet: Risotto med hva?

Det er her suprise- elementet kommer inn. Det er alltid like spennende å se hva som kommer opp av handleposen. Her bytter vi på å være kreative, det er opp til den personen som går på butikken å bestemme. Resultatet blir risotto med en interessant utseende grønnsak som også er billig, gjerne kombinert med noe vi finner i kjøleskapet.

Til nå har vi komponert risotto med:

• Fenikkel og vårløk. Denne smakte litt uvant i begynnelsen, men etter et par munnfuller ganske brukbart. Nesten godt!
• Avocado, brokkoli og spinat. Denne varianten går under navnet ”Grønn risotto”. Den grønne risottoen så ikke spesielt delikat ut, men smakte ganske brukbart den også.
• Chili og basilikum. Også godt.
• Gressløk, bladpersille og brokkoli. Helt grei. Ikke den mest minneverdige, men god.
• Gulrot og søtpotet. Denne varianten døpte vi ”Halloween-risotto”. God, men mektig.
• Portobello og aroma sopp. Knallgodt

Konklusjon: Det skal MYE til for å gjøre en risotto uspiselig!

Flere fantastiske risottovariasjoner kommer senere.

My claim to fame

”In the future everyone will be world-famous for 15 minutes”

Andy Warhol

Alle får sine 15 minutter i rampelyset. Det ser ut som om jeg er blitt kjent som “hun som skada seg på Org.Sem”.

Bakgrunnen for dette:

Jeg var en av to kokker som var med på Org.Sem* 1 for å lage mat. Jobbing fra kl 09.30 om morgenen til fancy middag ca kl 20 om kvelden. Jeg trenger vel ikke si at vi var bra slitne når va satt oss ned for å spise og høre på taler og slikt om kvelden. Etter middag var det arrangement av typen rebusløp, der min gruppe forresten vant en premie. Det var ikke første plass, men allikevel...

Så på ett eller annet tidspunkt etter dette, en smule trøtt og kanskje litt påseilet sklei jeg med ullsokkene mine på parkettgulvet når jeg skulle krysse dansegulvet for å gå et sted. Husker ikke hvor jeg skulle eller hvorfor, alt jeg husker er SMERTE! Det tok et par sekunder før jeg skjønte hvorfor det gjorde så vondt, men det viste seg at kneskålen min hadde flyttet seg fire cm til venstre. Nå må det sies at jeg har tryna på parkettgulv mange ganger i mitt liv, min kjære fars kommentar når jeg fortalte hva som hadde skjedd var noe i duren av: ”jaja, det er jo ikke første gangen det har skjedd. Husker jo en gang...”. Men for alle gangene jeg har gått på trynet, er dette første gangen jeg har fått en ordentlig skade...

Det som skjedde videre var at snille, snille mennesker hjalp meg opp, holdt meg i hånden når jeg gråt mine modige tårer (Les: hulket og spurte etter ambulansehelikopter) helt til det ble bestemt at noen måtte hjelpe meg opp til soverommet. Etter et lite uhell i trappen hoppet kneskålen på plass av seg selv, og situasjonen bedret seg. Så etter å ha grått enda flere modige tårer, og blitt trøstet av noen tålmodige, snille mennesker ble beinet spjelket med diverse ting og tang som ble tryllet frem, og jeg fant ut at eneste måten å få smerten til å forsvinne på var å bøtte ned vodka i stor stil...

Slik var det jeg ble skadet på Org.Sem. Vel hjemme i Bergen dagen etter bar det rett til legevakten, der jeg ble diagnosert med avrevne leddbånd som følge av kneskål ut av ledd, og utstyrt med krykker og piller... Jeg fikk ganske mye sympati der jeg humpet rundt på krykkene, men klarte ikke helt holde meg alvorlig når diverse mennesker kom med medfølende kommentarer. Syns selv at situasjonen var mer komisk enn tragisk, muligens en følge av diverse smertestillende tabletter.

Har dermed en følelse av at jeg blir husket som ”hun som tryna på Org.Sem” ei stund fremover. Ettersom skaden medførte sykemelding reiste jeg hjem til Sandnes, og var hjemme ei stund. Tre måneder senere halter jeg fremdeles, og bruker usannsynlig lang tid på å gå i trapper. Når folk ser meg nå er alltid det første spørsmålet: Hvordan går det med foten?

Hadde trodd at hele greia skulle bli glemt i mitt fravær, men det er ikke mer enn et par dager siden min kjære leieboer brukte ”hun som ble skada...” som en beskrivelse for å forklare hvem hun delte leilighet med.

Ikke det at dette gjør meg noe, det er jo langt verre ting en kan bli husket for. Jeg er jo verken Eli Hagen (selve definisjonen på bad hair- day , og hvem har glemt kjøreturen), Bill I did NOT have sexual relations with that woman Clinton eller Britney Spears. Men det er tydelig at mitt fall har vært et samtaleemne, hvem vet hvilke rykter som verserer om grisefylla og gud vet hva... Jeg har selv fått høre et par sterkt overdrevne og en smule usanne versjoner. Nå er hvertfall min utgave av sannheten fortalt...


* For de som ikke jobber/har jobbet på Kvarteret: Org.Sem er forkortelse for Organisasjon Seminar, i dette tilfellet av den typen der alle i de forskjellige styrene på huset samles på en hytte for å diskutere styre- saker og ting. (For ordens skyld: jeg er ikke med i noe styre-organ, men i egenskap av å være kokk i Stjernesalen ble jeg med for å lage mat)

ok, så jeg også fikk meg en sånn der blog-ting til slutt...

Litt etter* at alle andre har kastet seg på blog-bølgen, så fant jeg og ut at dette kunne bli en fin måte å få tiden til å gå på. Jeg har muligens litt for mye fritid etter at eksamensrushet er over, og kan dermed bruke tid på å fortelle min mening om alt og det meste....

*(Les: når alle andre har holdt på i et år og begynner å bli lei hele greia)